Vi er inne i den stille uke, som starter Palmesøndag og varer til Påskeaften. I eldre tider hadde denne uken en viktig betydning for folk flest. I våre dager markerer den kristne kirke verden over Jesu lidelse og død på ulike måter.
Det var i den stille uke, like før høytiden. Jesus og vennene var samlet for å spise påskemåltidet, et tradisjonelt jødisk måltid med stekt lam, usyret brød, vin og bitre urter. Under måltidet mintes man jødenes utfrielse fra fangenskapet i Egypt rundt år 1200 f. Kr.
Jesus hadde lengtet inderlig etter å spise påskemåltidet sammen med sine kjæreste venner. Han visste at han skulle gjennomgå både tortur og korsfestelse, og senere den dagen fortelles det at han fikk dødsangst.
Mens de satt til bords, reiste Jesus seg opp og tok av seg kappen. Deretter bandt han et håndkle rundt seg og helte vann i et fat. Han vasket disiplenes føtter og tørket dem med håndkledet. Peter var en fargerik, impulsiv og frittalende person. Han hadde alltid mye på hjertet og var rask til å komme med sine reaksjoner og tolkninger. «Aldri i evighet skal du vaske føttene mine», sa han. Jesus gjorde en tjeners oppgave, og det kunne ikke Peter tillate. Jesus forklarte tålmodig at han ville gi disiplene et forbilde, og han oppfordret dem til å gjøre det samme med hverandre.
Jesus er også vårt forbilde. Vi trenger ikke vaske hverandres føtter, men kan på andre måter tjene hverandre og spørre slik som Jesus en gang gjorde: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Å virkelig lytte til et medmenneske, kan resultere i mange overraskelser. Noen ganger tennes en gnist av håp, både i den som lytter og i den som snakker.
Velsignet stille uke!
Teksten står i Johannes 13, 1-11
Tekst og foto: Torun Eskevik Ruud